David mot Goliat
-For 9 år siden, sommeren 2012 skjedde noe dramatisk i livet mitt. Jeg fikk kjøttetende bakterier i kroppen, som førte til at jeg fikk sepsis (blodforgiftning) , og multiorgansvikt. I over 2 uker lå jeg å svevde mellom liv og død med alle kroppens funksjoner kunstig operativt på utsiden. 3 ganger om dagen i en uke ble det operert og fjernet dødt kjøtt og vev i overkropp og høyre arm. Dette er en så alvorlig bakteriesykdom at av de i snitt 50 som får dette i året i Norge, dør 48 . På ØSS lå vi 4 den sommeren, kun jeg lever!
Når du våkner etter en slik behandling, og kroppen har vært absolutt i ro så lenge, finnes knapt en muskel som fungerer, og iherdig trening og rehabilitering må til. (Hele historien finner du her: http://www.erik.gjermundsen.net/2012-2/ )
Det som siden har skjedd, har et fåtall visst om, men nå må det frem…..
Etter vel en måned, når jeg så kom ut av rullestolen, og klarte å komme med på NAV for første gang i mitt liv, hjulpet av gåstol og pågangsmot, forteller jeg der hva som har skjedd, og ønsker hjelp til å komme videre og tilbake i livet. – men nei, etter et raskt oppslag på skjermen sin, fikk jeg beskjed om at jeg ikke hadde tjent nok i 2011 til å få sykepenger, ikke hadde tegnet noen tilleggsforsikring, og at jeg hadde så mye resurser ( de så da register over kjøretøyene), at noen støtte kunne jeg ikke få derifra.
Hva gjør du så da?
De fleste som får denne sykdommen kommer aldri tilbake i arbeidslivet, og uføretrygdes, hvilket også ble diskutert med legen min, men jeg ville prøve å holde hjulene i gang.
Jeg var heldig og hadde lite faste utgifter til lokaler osv, hadde fått en arv etter min avdøde mor året før, så det ble å tvinges tilbake og komme igang igjen. Problemet er jo den at etter en slik behandling, spretter man ikke opp og springer en maraton!
Sakte men sikkert kan man gjøre de fleste arbeidsoppgavene igjen, men senvirkningene var, og fortsatt er mange, slik at motorikk og store hevelser , pga at lymfesystemet har blitt ødelagt, gjør at det fremdeles må tas lange pauser med bein og armer hevet og i ro.
I den første tiden holdt barn og venner liv i nettbutikken, mens jeg var sykemeldt . Sykemeldinger var jo også en sak, når du ikke får sykepenger, hvorfor skal du gå til legen og betale for den når ingen vil ha de? Så våren 2013 fant jeg ut at det ikke lenger var noe poeng.
Etter å ha vært så heldig å ha gratis lokaler i noen år, skulle disse i 2014 leies ut i sin helhet, og om jeg skulle fortsette med det jeg holdt på med, måtte jeg finne meg et annet egnet sted. Det var heldigvis et ikke så langt unna, men med husleiene som er på bakkeplan i dag, blir det fort over 100.000 til i utgifter pr. år, selv med under 100m2, som må tas inn. Etter en vurdering regnet jeg at dette ville gå i null første året, og en viss inntekt årene deretter, så jeg valgte å tegne en leiekontrakt.
I 2015 får jeg en beskjed fra Skatteøst, at de vil foreta et besøk, og se på bedriftens virksomhet.
Inn kommer 2 representanter som opplyste at pga at jeg hadde nettbutikk, var jeg blinket ut til å revisjon, fra en egen gruppe de hadde plassert på Grålum. Jeg legger frem regnskap for årene 2012,13 og 14, som de var interessert i, gir de full tilgang som admin i nettbutikken og PayPal . Bank har de full tilgang til internt tydeligvis. Masse spørsmål i intervjuet, og spørsmål som, “ja, det blir vel en del kast og feilproduksjon her?”, skjønner jeg at de har en forutinntatt holdning til at her må det være svarte penger. Regnskapene blir rutinemessig tatt i beslag for gjennomgang.
Etter noen måneder blir jeg innkalt til nytt intervju hos Skatteøst, hvor det ender opp med at jeg får regnskapene tilbake og får bekreftet at nå er det i orden og godtatt.
Det de ikke får til å stemme, er at det vi tjener tilsammen ikke når opp til Statistisk sentralbyrås statistikker (SSB) utifra hva vi har av verdier, så her må det være svarte penger!
Så kommer hypotesen deres.:
“Gjermundsen, det koster 92.000 å bil i Norge i dag, dere har 10 kjøretøy som er registrert, Hvor får dere de pengene fra?”
“Vi ser på lønnskontoen til kona de at dere storhandler ikke på torsdager, (det gjør vi tydeligvis iht SSB), er det da dere bruker svarte penger?”
“Vi ser at det ikke er noen store uttak i minibanken, betales det da med kontante svarte penger?”
Jeg prøver å fortelle at kjøretøyene vi har er veteranbiler, og koster 1.000 i året hver, i avgifter og forsikring, og at vi kan ikke bruke mer en en av gangen, men det øret vil de ikke høre på.
Jeg prøver å si at vi lever ekstremt nøkternt, på grensen til egen gjerrighet, ikke trenger å storhandle, da vi er to og bor midt i byen med 200m til butikk, med det øret er også døvt. Blir bare møtt med at så nøkterne kunne vi ikke være da de så at vi handlet både på Clas Ohlsson og Elkjøp! (står faktisk i referatene!)
Neste punkt er at vi fyller så ofte drivstoff at vi må bruke mye på transport og utenlandsreiser.
At vi fyller ofte drivstoff er naturlig når tankene er på 10 liter på mikrobilene, og de fylles med 3-5 liter hver gang vi skal ut, da blir det ofte tankinger på sommeren, men ikke derfor store beløp.
Utendsreiser var visst heller ikke bra! I denne perioden har vi vært i Trollhättan 2 ganger på veteranbiltreff (1,5 times kjøring), og en tur i Danmark for å hjelpe søster med å flytte hjem til Norge. I 2013 hadde vi riktignok en “en gang i livet” tur til USA, hvor det var spart opp penger til fra planleggingen startet i 2010, samt at jeg solgte en BMW Isetta for å finansiere turen . Her ble det også mange registrerte tankinger, faktisk hver dag!, men beløpet ble tilsammen under 1.000,- for å krysse USA.
Reultatet på hele revisjonen ble at regnskapene ble godkjent, men at vi måtte tjene godt over 300.000 til, for å overleve, i hht SSB, og for å kunne tjene det, måtte jeg ha solgt varer for like under en million svart i denne perioden, så tilleggsskatt og mva for 2013-14 vil de ha rundt en 500.000.
Kemneren tar så ut 163.000 i pant i samtlige av våre 13 kjøretøy, fordi de ikke vet verdien på hver enkelt, men vent litt…. var ikke de nettopp de kjøretøyene ressursene jeg hadde som var grunnlaget for ikke å få hjelp fra NAV?…. Sjakk Matt! Som om det ikke var nok , de tar ut pant i konas hytte som er fra hennes farsarv. ( Dette måtte de riktignok beklage og trekke tilbake.)
To ganger har jeg måttet avverge tvangssalg av kjøretøyene. De skulle selges til inntekt for staten, FØR saken var anket og avgjort.
Etter en times møte med kemneren, ville de undersøke om dette er riktig, så de måtte sende en mail til Skatteøst, og be de ringe. “kan du ikke bare ringe dem da?” spurte jeg, “nei, vi har ikke telefonnummeret dit ” var svaret fra kemneren. TTT (Ting tar da tid!)
Tvangssalget ble utsatt.
Etter at saken var avgjort hos skatteøst, har man en anke mulighet til skatteklagenemda. Dette tar tid! Vi får bl.a brev om at de har mottatt svar for nesten ett år siden osv….. og imens går rentene, dyre renter!
Skatteklagenemda er samme etatens folk som sitter i en annen korridor som som skal se på sakene på nytt, og skal overprøve sine kolleger.
Når denne saken på nytt begynner å rulle, går kroppen min helt i sort, og jeg måtte sykemelde meg, og ble det et halvt år.
Skatteklagenemda stiller nye spørmål og ber om forklaringer, og får det, men det med døve ører er tydeligvis smittsomt.
I henhold til våre levevilkårsberegninger som tar utgangspunkt i faste utgifter til strøm,forsikringer osv, har vi over 200.000 å kjøpe mat og leve for, etter at faste utgifter er fratrukket.
At det er solgt kjøretøy for 190.000 i denne perioden, ( fant ut at kroppen ikke ville være med på å restaurere disse kjøretøyene i min levetid, og derfor solgte de) blir ikke regnet med.
Morsarven min på over 600.000 i 2011 har heller ingen betydning.
Igjen: SSB sier at vi må ha 300.000 til for å kunne overleve!, og derfor må det ha vært svart omsetning.
Skatteklagenemda kommer til følgende konklusjon: “Delvis medhold i klagen.. : Inntektstillegget fastholdes, Tilleggsskatten reduseres fra 30 til 10%, Satsene på tilleggsskatt reduseres fra 40 til 20%”
Så kommer neste varsel om tvangssalg.
Jeg følte at jeg nå hadde to valg:
Enten innrømme noe jeg ikke har gjort, som de ikke kan gi et fnugg av bevis og selge unna og betale en halv million , eller
Å stevne staten for Tingretten, og få saken til doms der .
Så til hvorfor jeg ville ta det i domstolen: Dette beløpet på snaut en halv million, som statens advokat kalte “et beskjedent beløp”, og var forundret for at det skulle opp til doms, gjelder 2013-2014.
Det jeg ser som det uløselige problemet her er at jeg ikke har fått noen endret inntekt og utgifter for årene 2015,2016,2017,2018, 2019 og 2020. Når lovverket ikke er endret, og grunnlaget for inntekter ikke er endre, vil jo det si at det “beskjedne beløpet” er 2.500.000,-
Dette er i beskjedent beløp!
Dette kan de kjøre på med enten uten dom eller om de vinner saken, Derfor hadde jeg ikke noe valg, og måtte ta det i retten
Kontaktet så advokat med speialisering i skatterett som tar saken.
Varsel om tvangssalget blir stående på tross av at stevning er tatt ut. Staten skal sikre sine verdier.
Vi velger så å stevne staten 10.2 for å ikke ha hensyntatt at dette er en sterkt urimelig skjønnligning.
10. mai kom saken opp i Tingretten. Dommeren mente i for-prosedyren mellom advokatene at dette burde tas i forhandlinger, men det ville ikke statens advokat, så det ble rettsak.
Tingrettens dommer medgir tidlig at retten ikke kan overprøve skattevesenets tallverdier, og vi var enig om at de har rett til skjønnligning, men at retten måtte ta stilling til om dette var sterkt urimelig ( hvilket er en lovtekst som tilsier)
Dommeren sier “at det ikke er noen grunn til å betvile Gjermundsens forklaring om hans og konas livsførsel”.
Retten finner imidlertid at det ikke er innenfor dens kompentanse å avgjøre om de skjønnsmessige vurderingene som skattemyndighetene har foretatt er riktige. Retten finner at skattemyndighetene her har utøvd forsvarlig skjønn.
Saksøkte har vist til sin dårlige helse i forbindelse med sykdom i 2012 og mener skjønnet er sterkt urimelig da hans helse tilsier at han kan ha skapt ert slikt overskudd skattemyndighetene har lagt til grunn. Retten finner ikke at skjønnet er sterkt urimelig.
Så dermed tapte vi saken og sitter igjen med over 250.000,- til i advokatutgifter.
Det er klart at om jeg hadde vært en vanlig lønnsmottaker, hadde jeg ikke blitt skjønnlignet.
Hadde jeg vært uføretrygdet hadde staten sagt at jeg måtte kunne leve på 130.000,-
En ting er klart: Dette er sterkt urimelig.
Jeg har bitt tenna sammen og spart staten for syke og uførepenger siden 2012, har betalt min skatt og mva, men nå har jeg ikke råd til drive firma lenger om jeg skal skattes for den fantasi-omsetning Skatteøst mener jeg må ha, og ikke vil se de reelle tallene.
Hva skjer så??
– Autosign.no legges ned eller vil legges ut for salg
– Samlingen jeg har restaurert de siste 40 årene må legges ut for salg
– Jeg blir NAVer
Så håper jeg de i Skatteøst som drømmer om å løse antall saker, koste hva det koste vil, sover godt . Det har ikke jeg gjort de siste 8 åra
Erik